Informasjon
Bærekraft og natur i barnehagen
-å ta vare på i fokus-
Hos oss er vi spesielt opptatt av «å ta vare på». Dette mener vi kan gjøres ved å gi barna gode naturopplevelser og lære de om bærekraftig utvikling. Vi håper at disse erfaringene vil være med på å gi barna gode holdninger både nå og til bærekraft og til naturen også senere i livet.
Vi voksne er klar over at vi skal være gode forbilder og vise vei sammen med barna slik at de vil forstå og bruke egne evner til å ta vare på seg selv, andre og omgivelsene.
Gjennom dette bevisste arbeidet med bærekraftig utvikling sammen med barna håper vi at vi danner empatiske, omsorgsfulle og ansvarsfulle mennesker. Det å vise evne til empati, være god med og forstå andre synes vi er gode sosiale ferdigheter som vi ønsker at barna skal ta med seg i eget liv- både i barndommen, men også i inn i voksenlivet.
Hvordan skal så dette foregå?
Vi mener at læring skjer best sammen med andre. Gode læringssituasjoner skal inneholde barns mulighet til å medvirke, og de skal kjenne på mye mestring. Læringen skal kreve noe av en, den skal fremme nysgjerrighet og utforskertrang. Hos oss skal vi undre oss sammen over stort og smått.
Rammeplanen for barnehager sier at bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorden slik vi kjenner det. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå at dagens handlinger har konsekvenser for
fremtiden (kd, 2017,s.10). For å arbeide målrettet har Furunabben barnehage SA begynt arbeidet med å bli en «grønt-flagg» sertifisert barnehage.
I modellen Grønt flagg er målsettingen rettet mot både holdninger og handlinger. Det er et effektivt virkemiddel for å innføre kontinuerlig miljøundervisning for bærekraftig utvikling i skoler og barnehager. Modellen har 7 kriterier og tilnærmingen er at både barn og voksne involveres i aktive og praktiske tiltak som bidrar til å fremme fokus på bærekraftig utvikling nå og i fremtiden.
Vi skal gjennom året blant annet arbeide med gode vaner og gode mikrovaner. De små justeringene vi får til her og nå bidrar til både gode vaner og riktige handlinger. Riktige handlinger gjør at også helt små barn får forståelse for miljøet.
Bærekraft i mat og matsvinn
Det å ha minst mulig matsvinn er en av mikrovanene våre. Vi er nøye med innkjøp og matlaging, og hvordan vi behandler rester. Vi ønsker å bruke norske produkter så langt det lar seg gjøre og på den måten ivareta globale forhold som forurensning, ressursbruk o.l.
Vi er så smått i gang med en liten kjøkkenhage. Her dyrker vi frem grønnsaker til bruk i matlaging og til å gi barna ett nært og godt forhold til egendyrket mat.
Barnehagen har videre ett matbudsjett som vi forholder oss til og det er derfor vi tar så smarte valg som vi kan når det kommer til innkjøp.
Kokken hos oss (50% stilling) har nylig vært på kurs i fiskesprell. Vi tar med oss inspirasjonen om mer bruk av fisk og sjømat i barnehagen.
Egenledelse i lek og læring
Barn bruker en rekke mentale verktøy når de løser sine dagligdagse utfordringer. De må kunne starte opp, planlegge og organisere egen atferd. De må også kunne regulere egne følelser i ulike situasjoner og være fleksible nok til å prøve ut forskjellige løsninger når det kreves av dem. Dette er avgjørende funksjoner for læring og mestring i lek og daglige aktiviteter, og en viktig forutsetning for utvikling av vennskap og god sosial kompetanse.
Mer enn noen gang har vi også ett samfunn som krever av oss at det å være både barn og voksne, krever at vi har evnen til en positiv utvikling ved at vi klarer å tilpasse oss nye utfordringer og krevende situasjoner. Hos oss mener vi at det er en viktig forutsetning å kunne både i barnehagen, men også til å ta med seg videre i livet.
Videre har egenledelse i lek innvirkning på barnets helhetlige utvikling: sosialt, språklig, intellektuelt, motorisk og emosjonelt og kan utvikles gjennom barnets iboende ressurser i lek.
Begrepet egenledelse innebærer barnets evne til å regulere, utvikle og stimulere de funksjoner og ferdigheter som inngår i begrepet egenledelse. Disse funksjonene/ferdighetene er: planlegging, organisering, arbeidshukommelse, igangsetting, fleksibilitet, selvregulering og selvmonitorering. Utvikling av egenledelse foregår hele livet og hjernen er egenledelsens viktigste overordnede styringsfunksjon. Ett verktøy for å lære, og utvikle denne evnen til egenledelse er gjennom bruk av egenledelsesfunksjonene i lek, særlig rollelek.
Egenledelse er ett kompetanseprosjekt som skal gi kunnskap om hvordan ulike deler av barns utvikling skjer gjennom egenledelsesfunksjoner. Dette mener vi kan best ivaretas ved hjelp av lek og naturlige aktiviteter i barnehagen. Egenledelse er avgjørende for sosialt samspill, deltagelse og medvirkning i barnehagen. Disse funksjonene er også med å danne et godt grunnlag for utvikling av vennskap. Nyere forskning tyder på at egenledelsesevnen er viktigere enn intelligens og sosialøkonomisk bakgrunn for mestring av skolen.
Egenledelse handler også om
- Lese og forstå signaler
- kontrollere følelsesmessige reaksjoner og sosial samhandling
- lære av konsekvenser og kunne tilpasse atferden etter konsekvensene
- refleksjon og opplevelse av personlig identitet
Egenledelseshjulet er inndelt i:
hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet
- Planlegging
- Organisering
- Arbeidshukommelse
og hvordan vi er sammen med andre
- Igangsetting
- Fleksibilitet
- Selvregulering
- Selv-monitorering
Lek i barnehagen- Udir kompetansepakke
Barnehagen jobber med Udir sin kompetansepakke om «barns lek» gjennom barnehageåret. Målet med kompetansepakker er å skape en god kollektiv kompetanse og utvikle barnehagen i tråd med sentralt lovverk, slik som rammeplanen for barnehager.
I Furunabben barnehage ønsker vi at barn skal ha gode vilkår for lek og vennskap, og barnehagen skal fremme et godt læringsmiljø. Kompetansepakken har moduler som hjelper personalet i barnehagen med å tilrettelegge for nettopp det.
Hos oss legger vi opp til å ha spesielt økt fokus på viktigheten av voksenrollen i barns lek. Vi vet hvor mye det betyr med gode relasjoner og være gode rollemodeller for barn.
Språk i barnehagen
I Furunabben barnehage jobber vi for å få et bevisst språkmiljø, som er helt nødvendig for
at alle barn i barnehagen skal få gode språklige vekstvilkår. De voksne må ha
kunnskap om barns språkutvikling, se og støtte hvert enkelt barn, og gjøre noe
når de oppdager at barn strever.
Vi er opptatt av tidlig innsats, gjennom blant annet Kvello, barnehagedrøft, samt kartlegging av
begrepsforståelse hos alle Førskolebarn høst og vår – som gir utgangspunkt for
videre tiltak. Det aller viktigste for begrepsforståelse er erfaringene som å
oppdage, kjenne, føle og smake! Vi bruker kartleggingsverktøy som Alle Med (på alle
barn), og ved behov -TRAS, EVA-test og Bo Ege-Språklig Test. Det å støtte
språket er positivt for alle barn, og har ingen negative konsekvenser.
Hvis vi venter helt til vi er bekymret har vi sannsynligvis allerede ventet litt for lenge. Tidlige tiltak er mer effektive enn sene tiltak!
Vi har fokus på dialogisk lesing gjennom mindre inndelte språkgrupper. Høytlesning for barn er
stimulerende for språkutviklingen og kognitive funksjoner, og daglig lesing har
den beste målbare effekten for språkutviklingen. Beste måten å forebygge lese-
og skrivevansker hos barn, er å lese for barn. Er du ikke så glad i å lese, kan
du også velge en lydbok hvor dere kan se på bildene i en fysisk bok samtidig.
Visste du at; Hvis du leser for barnet ditt 15 minutter per dag, kan han/hun få
høre nesten 1 million ord på ett år.
Tips til høytlesing:
Gi barnet ditt valg
Før dere starter å lese kan du la barnet ditt velge mellom 2-3 bøker som passer tiden dere har
til lesing. Det å gi barn valg er en av flere måter vi kan «friste» barn til å
snakke eller kommunisere med oss. Når vi gir valg får barnet en grunn til
å prate med oss, gjennom å f.eks. peke eller si navnet på boken.
Viktig med riktig bok til riktig alder.
Les ansikt til ansikt
Dette er spesielt fint hvis barnet er under 3 år, eller ikke snakker så mye enda. Da kan han/hun
se på munnen din mens du snakker, og samtidig lære hvordan du sier ordene.
For de minste er det ofte lettere å holde fokus mot ditt ansikt, sammenlignet med en bok. Det er
også fint for barnet ditt å se ansiktsuttrykkene dine mens du leser, for å
lettere forstå hvilke følelser som hører til historien.
Lag gøye ansikter og lyder
Dette er spesielt fint for de yngste barna, eller de som ikke klarer å sitte i ro gjennom en hel
bok. Jo mer du klarer å overdrive ansiktsuttrykkene dine, og gjøre boken
levende, jo lettere vil det være for de fleste barn å holde fokus på historien.
Vi støtter barns språkutvikling gjennom hverdagssamtalen hvor barna får medvirke ved å blant
annet være aktive samtalepartnere. Vi leder turtaging og overganger i samtaler
på en varm måte, og lar alle få slippe til gjennom å skape en lyttende og
inkluderende atmosfære uten konkurransepreg. En konkurransepreget samtale
kjennetegnes av at noen snakker fort og høyt og ikke lar andre slippe til. Vi
inviterer til dialog gjennom å stille undrende spørsmål, og vi lar barn få god
tid til å tenke og resonnere seg til et svar. Barn trenger tid til å tenke!
Vi leker med språk og ord, som er en naturlig del av barns lek. Lek med språk har en viktig funksjon for utviklingen av språklig bevissthet. F.eks. gjennom rim og regler. Vi hjelper
barna til å sette ord på ting, og «bader» dem i språk. Man kan hjelpe og støtte
barnets språk gjennom å gjenta og utvide, bygge videre og forlenge barnets setninger.
1. Gjenta og utvid:
Du gjentar det barnet ditt sier, og så legger du til ett eller maks to ord til for å gi barnet
en enkel modell av en setning. I starten kan du gjerne utvide med ord barnet
allerede bruker. Denne teknikken kan du bruke for å hjelpe barnet ditt til å
lage lengre og lengre setninger. Hvis barnet ditt bare sier ett ord, så sier du
to ord, hvis barnet ditt sier to ord, så sier du tre ord, osv.
F.eks.: Barnet ditt sier «bil», og du svarer «stor bil» eller «kjøre bil». Barnet ditt sier
«mer», og du svarer «mer banan» eller «mer yoghurt».
2. Bygg videre:
Denne teknikken passer bra om barnet ditt bare sier ett ord av gangen nå, og du vil bygge opp
til to ord. Her viser vi egentlig bare barnet hvordan de kan gjøre ordet sitt
til en grammatisk riktig setning, med så lite ekstra informasjon som mulig.
F.eks.: Barnet ditt sier «løpe», og du svarer: «ja, han løper!». Legg gjerne ekstra trykk på
både «han» og «løper», som er ordene du bygget.
3. Forlengelse
Her gjentar du det barnet sier, på en grammatisk riktig måte og legger til ny relevant
informasjon. Denne teknikken passer best om barnet ditt allerede kombinerer 2-3
ord og du vil støtte videre.
F.eks.: Barnet ditt sier «mamma gå?», og du svarer «mamma går på butikken», for så «hadet,
mamma!». Når barn har kommet såpass langt i språket sitt at de setter sammen
flere ord så klarer de i større grad å huske lengre setninger som de hører.
Vi retter ikke barnets uttalefeil direkte, men bruker heller positiv feilkorrigering. F.eks. barnet
sier «se, en tatt (katt)» – da gjentar vi ordet med riktig lyd, fremfor
å påpeke feil. Den voksne bekrefter ved å svare «ja, det en katt»,
istedenfor «nei, det heter ikke tatt, det heter katt». Det er også
viktig å vite hvilke ordlyder man skal forvente ut ifra barnets alder. At små
barn kutter ut lyder, stavelser eller bytter ut vanskelige lyder med enklere
lyder – er en naturlig del av språkutviklingen. Motorikken i munnen er ikke
utviklet nok til å uttale alle lyder, og de klarer heller ikke å høre forskjell
på alle lydene enda. Etter hvert som barn blir eldre, så blir de bedre på å
høre forskjellen på lydene, motorikken i munnen utvikler seg, og de husker
lengre ord bedre.
Barn som bytter ut K-lyd med T, såkalt fronting, er en typisk forenkling av språket
som regnes som vanlig frem til barnet er ca. 3,5 år. Når barnet er 4 år regner vi forenklingen som
forsinket, og vi kan begynne å jobbe med lyden gjennom blant annet spill og lek
i barnehagen.
Visste du at; Hvis du ofte prøver å få barnet ditt til å f.eks. si ord eller
lyder som det ikke er realistisk at han skal klare å si, vil du kanskje se at
barnet ditt heller snakker mindre.
Det beste tipset for å frem de første ordene er å slutte med smokk helt innen barnet er 12 mnd, men det viktigste er å begrense bruken av smokk når dere skal snakke sammen. En studie
gjort av forskere fra Universitetet i Oslo viser en negativ sammenheng mellom
langvarig smokkbruk og ordforråd- både forståelse og tale, hos ett- og
toåringene (Developmental Science, https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/desc.13477).
Studier har også vist at barn som bruker mye smokk ofte babler og snakker
mindre, sammenlignet med barna som bruker lite smokk. I tillegg kan det påvirke
hvordan barn etter hvert uttaler ord, fordi smokken rett og slett står i veien
for tungen når de skal si lydene.
Vi støtter barns lek, og gjennom leken får barna mulighet til å jobbe parallelt med språk og sosial kompetanse.
Visste du at; Forskning viser at så lite som 10 minutter med lek hver dag kan være nok til å både hjelpe barns språkutvikling og styrke relasjonen du har til barnet ditt. Forutsetningen er at det må være 10 minutter der du er 100% påkoblet, hvor du er på gulvet med barnet ditt, TV’en er av og mobilen er lagt bort.
https://www.gledingskole.no/barnehage
Mer informasjon kommer
https://www.gledingskole.no/barnehage
Mer informasjon kommer
Fane innhold
Mer informasjon kommer
Mer informasjon kommer